 |














|
|

... Folkehøgskole er
både fag og sosialt liv, helhet og detaljer, bredde og fordypning, samtaler og seminarer, fart og hvile, utfoldelse og ettertanke, moro og alvor.

... Nikolaj Frederik Severin Grundtvig
Sprekingen som fikk sitt siste barn i en alder av mer enn 70 år (!) la grunnlaget for en helt ny og demokratisk skole i Norden. Han er fortsatt en viktigst inspirasjonskilde innenfor pedagogikken, også ved Lofoten folkehøgskole
Grundtvig mente at kunnskap og forståelse bare kan utvikles i direkte kontakt med de fenomener man ønsker å bli kjent med. Derfor blir teori meningsløs uten praksis med aktuelle de problemstillingene. Alle forstår at telemarksvingen bare kan læres med ski på beina. Og arbeider vi videre med de erfaringene vi gjør gjennom praksis, blir disse sanseerfaringene utgangspunktet for en indre bevissthet om oss selv som individ. Folkehøgskolen legger vekt på å være en arena der denne kunnskapsutviklinga blir stimulert.
... Gjennom spennende og utfordrende fag, dyktige lærere, frihet fra eksamener og fastlagte pensum, nye venner, internatet, elevkvelder, mange spennende studieturer og mye, mye mer søker folkehøgskolene å legge til rette for at akkurat du, med dine erfaringer, skal få utfolde deg og utforske dine muligheter. Med andre ord søker folkehøgskolen å utvikle hele deg, og på den måten gi deg verdier for resten av livet.
... Annerledes fag og undervisningsopplegg
-Fagtilbudet og måten læringen blir lagt opp på skiller seg fra det du er vant til fra andre skoler. Samtaler og samarbeid, praktisk arbeid, prosjekt og ekskursjoner er noen stikkord. Tilbakemelding får du ikke gjennom karakterer og prøver, men gjennom samvær og samtaler med medelever, lærere og personalet ellers. Folkehøgskolene har en egen lov som sikrer at de skal være eksamensfrie og uten fastlagte mønsterplaner fra det offentlige. Dette gir skolene stor frihet til å legge opp undervisningen selv sammen med elevene. (Elev-)demokrati er dermed sentralt og har gode forutsetninger på folkehøgskolene.

... Stor valgfrihet og innflytelse
Det finnes ikke to like folkehøgskoler. Men de aller fleste skolene bygger undervisningen sin rundt en struktur som består av linje- eller fordypningsfag, valgfag og fellesfag. Du lager dermed langt på vei din egen timeplan. Fordypnings- eller linjefagene er det du oftest søker på. Noen skoler tilbyr et bredt spekter av forskjellige fordypningsfag, mens andre skoler har valgt å konsentrere fagene sine rundt en profil som for eksempel musikk, media eller idrett/friluftsliv. Vanligvis har du rundt 12-16 timer i uka.
... Mer info på www.folkehogskolen.no >>>
... I tillegg kommer tiden
man evt. bruker utenom timeplanen. Valgfagene varierer om mulig ennå mer enn linjefagene, både i tema og omfang, typisk fra 1 til 6 timer i uka pr fag). Du kan velge fag og emner som er helt annerledes enn linjefaget ditt, eller velge valgfag som knytter seg opp til linjefaget. Fellesfag og felles aktiviteter har alle uansett linjevalg.

... Det er igjen store variasjoner fra skole til skole i hva som er fellesfag. De fleste skoler har seminarer og foredrag fra gjesteforelesere, morgensamlinger, allmøter, kor, og/eller fag som tar opp samtidsspørsmål og mer eksistensielle sider ved tilværelsen.

... Du bor på skolens internat
På folkehøgskole bor du på internat, gjerne på rom med en av dine medelever. Mange skoler tilbyr også enerom. At du bor på skolen betyr at skillet mellom skole og fritid mykes opp. Ofte står undervisningsrom og verksteder til din disposisjon også etter ordinær skoletid. I internatet møter du dine medelever og lærere i andre utfordrende situasjoner enn i »klasserommet».
... Studieturer i inn- og utland
Kortere og lengre studieturer i inn- og utland utgjør en viktig del av opplegget på folkehøgskolen
 |
|
 |